Freudiansk drømmetolkning

Sigmund Freud skrev «Drømmetydning» i 1900 for å vise at drømmer ikke er tilfeldig nonsens, men inneholder meningsfulle elementer fra det ubevisste. Disse elementene kretser rundt våre mest grunnleggende instinkter – instinktene for aggresjon, seksualitet og selvkjærlighet. Freud mente at vi ignorerer drømmene våre fordi vi både føler oss flaue og redde for disse sterke ubevisste instinktene. Derfor må en freudiansk tolkning gå forbi individets motstand for å avdekke drømmens underliggende sannhet. Den store tragedien i menneskelivet, ifølge Freud, er at våre instinktive ønsker uunngåelig blir frustrert av samfunnets moralske autoriteter. Vår lykke gjennom livet avhenger av hvor godt vi klarer denne spenningen mellom våre indre ønsker og ytre autoriteter, og drømmetydning kan hjelpe oss å finne en sunn balanse. Som Freud så berømt sa, er drømmer «kongeveien» til større kunnskap om det ubevisste. Jo mer vi vet om våre instinkter, desto bedre kan vi finne modne måter å tilfredsstille dem på, slik at de fremmer, heller enn å hindre, vår utvikling mot psykisk helse. Det er derfor drømmetydning er så verdifullt: det gir et ærlig syn på hvem vi egentlig er, hva vi virkelig ønsker, hvor vi har de største konfliktene, og hvordan vi kan overvinne dem.

En vanlig misforståelse om Freud er at han mente alle drømmer handler om sex. Faktisk mente Freud at drømmer også avslører ikke-seksuelle instinkter, som aggresjon og narsissisme (selvkjærlighet). En annen vanlig misforståelse er at moderne vitenskap har motbevist Freuds teori om drømmer. Faktisk støtter de nyeste funnene innen drømmeforskning Freuds påstand om at drømmer avslører viktige sannheter om det ubevisste sinnet. Freud hadde ikke rett i alt, men hans psykoanalytiske ideer kan fortsatt gi verdifull veiledning i prosessen med å tolke en drøm.