Freudiansk drømmetolkning

Sigmund Freud skrev "Drømmetydning" i 1900 for å vise at drømmer ikke er tilfeldig tull, men inneholder meningsfulle elementer fra det ubevisste. Disse innholdene kretser rundt våre mest grunnleggende instinkter – instinktene for aggresjon, seksualitet og selvkjærlighet. Freud mente at vi ignorerer drømmene våre fordi vi både skammer oss over og er redde for disse sterke ubevisste instinktene. Derfor må en freudiansk tolkning bryte gjennom individets motstand for å avdekke drømmens underliggende sannhet. Den store tragedien i menneskelivet, ifølge Freud, er at våre instinktive ønsker uunngåelig blir frustrert av samfunnets moralske autoriteter. Vår lykke gjennom livet avhenger av hvor godt vi håndterer denne spenningen mellom våre indre ønsker og ytre autoriteter, og drømmetydning kan hjelpe oss å finne en sunn balanse. Som Freud berømt sa, er drømmer "den kongelige veien" til større kunnskap om det ubevisste. Jo mer vi vet om våre instinkter, desto bedre kan vi finne modne måter å tilfredsstille dem på – slik at de fremmer, i stedet for å blokkere, vår vekst mot psykologisk helse. Det er derfor drømmetydning er så verdifullt: det gir et ærlig bilde av hvem vi egentlig er, hva vi egentlig vil, hvor vi har de største konfliktene, og hvordan vi kan overvinne dem.

En vanlig misforståelse om Freud er at han trodde alle drømmer handlet om sex. Faktisk mente Freud at drømmer også viser ikke-seksuelle instinkter, som aggresjon og narsissisme (selvkjærlighet). En annen vanlig misforståelse er at moderne vitenskap har motbevist Freuds teori om drømmer. Faktisk støtter de nyeste funnene innen drømmeforskning Freuds påstander om at drømmer avslører viktige sannheter om det ubevisste sinnet. Freud hadde ikke rett i alt, men hans psykoanalytiske ideer kan fortsatt gi verdifull veiledning i prosessen med å tolke en drøm.